Så du bør ikke lese dette ennå, Susi, plottdetaljer VIL bli avslørt. Vanskelig å vite hva man skal ta opp etter å ha lest halve boken på så kort tid. Det ble som et digert jafs, så jeg har ikke fått grublet over de forskjellige delene. Derfor skal jeg først og fremst ta opp oppbygningen av boken og gjengående temaer.
Det som slo meg mot slutten er hvordan LSC idylliserer barndommen og setter den i forhold til mørke, kalde og ensomme voksenliv. Han gjorde det samme i Beatles og Bly, der vi først møter 4 livsglade barn og senere ender opp med noen desillusjonerte voksne (deriblant en narkoman). I Halvbroren får ikke Peder tatt noen eksamener, han prøver forgjeves å selge Barnums manuskripter og han har en far som tar livet av seg og en mor som visner hen i en rullestol. Og han er muligens den av de tre som klarer seg best. Vivian blir sammen med Barnum, de er ikke lykkelige (var de noensinne det?), hun er gravid med enn annen, trist, melankolsk og skadet på sjelen etter en oppvekst i et hjem med en mor uten ansikt og en far som blir av medlidenhet. Og var bildet egentlig av Lauren Bacall eller var det Vivians mor? Barnum blir alkoholiker, talentfull manusforfatter som ikke klarer å skrive det som blir forventet av ham. Men livet sitt skriver han om. Og det er nydelig, bare vanskelig å selge. Barnum venter på at Fred skal komme hjem. Og til slutt kommer han. Da Barnum spør hvorfor han kom, sier han bare: "For å fortelle deg alt dette." Vil LSC si noe med den setningen, prøver han å irritere meg eller kan vi forvente en fortsettelse på historien liknende Beatles-Bly? Og hvorfor må alt bli så trist? I barndommen er det håp overalt, håp om et bedre liv, om oppfylte drømmer. Men til slutt blir livet kun verre og verre.
Hvorfor reiste Fred? Og hvorfor kan han ikke tilbake før? Arnold Nilsen er hans far, tror du han forstod det tilslutt? Det virket som om Arnold ikke visste det selv engang, før han tilfeldigvis kom seg opp på tørkeloftet.
En duft av Malaga.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Så har endelig jeg også vendt tilbake i hverdagen etter en lang eksamensperiode og juleferie og fått lest slutten av *dadadadaaa* HALVBROREN! Først og fremst må jeg si meg imopnert over meg selv over at jeg fattet at Arnold Nilsen var Freds far så tidlig! Irriterer meg over litt de samme tingene som deg merker jeg. Ventet hele tiden på at ting skulle ordne seg, men så ble alt bare tristere og tristere. Og når Fred endelig dukker opp får vi ikke vite noen ting om hva og hvorfor. Plagsomt. Selv om det var en god bok, kan jeg ikke hjelpe for å føle meg litt skuffet og utilfreds. Vi må nesten begynne å planlegge neste leseprosjekt! ;)
Jeg er klar, jeg! Du kan få lov til å velge bok denne gangen.
Såvidt jeg husker var det vel jeg som foreslo Halvbroren, eller tar jeg feil? HVa vil du lese? Jeg tenker på Don Quijote som vi aldri fikk lest eller en annen klassiker. Prosessen, Tolstoj (Krig og Fred) eller Forbrytelse og straff! eller noe helt annet, jeg er med på alt!
Les Anne B Ragde-bøkene :) Eller The secret life of bees av Sue Monk Kidd.. Tips fra Hilde
Anne B Ragde har jeg lest det meste av, er dessuten litt lei av hysteriet her oppe i trønderland. berlinerpoplene åpnet jo på teater her i november, og det er utsolgt frem til juni. galskap! Bienes hemmelige liv har jeg slev tenkt på, men undres om ikke iri har lest den?
Har også lest Anne B. Ragde. Koslig det, men etter de to nyeste utgavene føler jeg ikke noe behov for å grave dypere. Muligens litt slemt, men det føles som litt forbedret kiosklitteratur (og du vet jo at jeg var en ivrig leser av akkurat den typen bøker på ungdomsskolen, Susi). Bienes hemmelige liv har jeg også lest, samme med Krig og fred. Prosessen vet jeg ikke helt om jeg orker å begi meg ut på, men er åpen for både Dostoevsky og Don Q. Det er bra at vi prøver å angripe en litt tung bok, ellers er jo poenget litt vekke, synes jeg.
Legg inn en kommentar