Matriarkat

Tenkte på deg, Susi, da jeg sådette.

Mens vi venter på.....

Haha, jeg begynte med en litterær henvisning, er ikke jeg belest eller? Siden leselysten er lav (eller beslutningsevnen død) så surfet jeg litt rundt på nettet for å se om ingen sider der ute kunne gi oss den perfekte boken å lese! Kan ikke si jeg har funnet den ennå, men fant litt annet gøy. F. eks en liste over de 40 viktigste verkene skrevet de siste 75 årene. Ble forbløffet over hvor lite jeg kjente igjen.... (og litt skamfull...) Virginia Woolf kom opp, og minte meg på at jeg ennå ikke har lest "Til fyret". "Mrs. Dalloway" var heavy i sin tid, tror jeg la henne på hylla etterpå. Etterpå fant jeg en annen kjekk side der man kan lese en haug med bøker gratis. Fant blant annet Jane Austen og Ibsen uten å måtte lete for mye. Når det gjelder nyere litteratur, så er det mer usikkert... Forresten; har funnet mange lister over de viktigste bøkene utgitt. Det går mye i det samme, og selv om mye er kjent, så ser jeg ikke noe poeng i å grave seg gjennom Keynes eller Sartre bare for å kunne si at man har gjort det.

Séb ga meg Det annet kjønn på Valentines Day (ja, jeg vet. Det er litt merkelig). Du kan jo hoppe på der hvis du føler for å utforske feminismen videre.

Klarte ikke å holde meg lenger, så nå har jeg lest ut boken.

Så du bør ikke lese dette ennå, Susi, plottdetaljer VIL bli avslørt. Vanskelig å vite hva man skal ta opp etter å ha lest halve boken på så kort tid. Det ble som et digert jafs, så jeg har ikke fått grublet over de forskjellige delene. Derfor skal jeg først og fremst ta opp oppbygningen av boken og gjengående temaer.

Det som slo meg mot slutten er hvordan LSC idylliserer barndommen og setter den i forhold til mørke, kalde og ensomme voksenliv. Han gjorde det samme i Beatles og Bly, der vi først møter 4 livsglade barn og senere ender opp med noen desillusjonerte voksne (deriblant en narkoman). I Halvbroren får ikke Peder tatt noen eksamener, han prøver forgjeves å selge Barnums manuskripter og han har en far som tar livet av seg og en mor som visner hen i en rullestol. Og han er muligens den av de tre som klarer seg best. Vivian blir sammen med Barnum, de er ikke lykkelige (var de noensinne det?), hun er gravid med enn annen, trist, melankolsk og skadet på sjelen etter en oppvekst i et hjem med en mor uten ansikt og en far som blir av medlidenhet. Og var bildet egentlig av Lauren Bacall eller var det Vivians mor? Barnum blir alkoholiker, talentfull manusforfatter som ikke klarer å skrive det som blir forventet av ham. Men livet sitt skriver han om. Og det er nydelig, bare vanskelig å selge. Barnum venter på at Fred skal komme hjem. Og til slutt kommer han. Da Barnum spør hvorfor han kom, sier han bare: "For å fortelle deg alt dette." Vil LSC si noe med den setningen, prøver han å irritere meg eller kan vi forvente en fortsettelse på historien liknende Beatles-Bly? Og hvorfor må alt bli så trist? I barndommen er det håp overalt, håp om et bedre liv, om oppfylte drømmer. Men til slutt blir livet kun verre og verre.
Hvorfor reiste Fred? Og hvorfor kan han ikke tilbake før? Arnold Nilsen er hans far, tror du han forstod det tilslutt? Det virket som om Arnold ikke visste det selv engang, før han tilfeldigvis kom seg opp på tørkeloftet.

En duft av Malaga.

(Barnums linjal) side 257:

"Slik stod vi, tett sammen, en familie, en fredag i oktober. Det var da far hvisket til meg og bare jeg hørte det: -Spre rykter og så tvil, Barnum. -Hvorfor det? spurte jeg. -Fordi ingen tror på deg likevel, sa far. Han lo. -Og dessuten er sannheten kjedelig, Barnum."

Ikke akkurat en normal familie. Synes det blir sykere og sykere hjemme hos Barnum. Til nå har vi Arnold Nilsen som driver med ukjente ting i de lange periodene han er vekke fra leiligheten (forresten, så at initialene hans er A.N., det blir nevnt i en scene. Og er ikke A.N. betegnelsen anonyme lik får i Norge, slik som John/Jane Doe i Usa? Eller er jeg helt ute på viddene nå?), Fred som har dysleksi (og eventuelle adferdsvansker) og vil drepe Arnold Nilsen. Vi har Vera som generelt sliter, Boletta som endt opp som alkoholiker, en død polfarer som hjemsøker dem og Barnum som er en liten (!) gutt uten venner og med en død jente som eneste "kjæreste" (det ble nesten litt for mye av det gode i den sekvensen. Barnum med falsk bandasje, jente med farlig føflekk som han gir henne kompliment for. Etterpå dør hun av kreften i føflekken, og Barnum brekker armen. Hva er sannsynligheten for det?). Som jeg hørte på tv i går; det må bli verre før det kan bli bedre.

Det er noe galt med bloggen...

Har du lagt merke til det? På hovedsiden står det ofte "0 kommentarer" selv om de eksisterer. Hmmm....
Uansett. Det er kanskje litt søkt å si at Barnum er som en linjal. Du får i alle fall utdype det, for jeg ser ikke forbindelsen. Når det gjelder Arnold Nilsen så er det jo klart at han holder på med noe muffens. Det er nesten som om Lsc prøvde å lure oss vekk fra den tanken med episoden der Den Gamle følger etter ham. Da vi fant ut at han "bare" lager en vindmølle, så slår vi fra oss tanken på at han er kriminell, selv om flere tegn senere i boken sier det motsatte. Og hva skal egentlig vindmøllen bety? Husker at han sa som liten at han skulle "selge vind". Muligens er det bare Arnolds forsøk på å komme hjem for å bevise at han kan "selge vinden" (i det minste fange den). Uansett mislykkes han i det også. Ellers kan man jo også se oppholdet hans i sirkuset som en allusjon til akkurat vinden. For hva selger egentlig et sirkus oss om ikke illusjon, et byggverk av ingenting?
Glemte i den forrige kommentaren å ta opp emnet Fred. Tror ikke han dyttet Den Gamle ut i veien med vilje. For hvorfor skulle han ha gjort det? La ikke merke til at det var problemer mellom dem. Hadde det vært Arnold Nilsen, ja, da hadde jeg vært enig. Regner med at vi får høre mer om Fred snart.
Det blir faktisk bare kjekkere og kjekkere å lese! Når vi analyserer sammen interesserer jeg meg mer for boken og oppdager nyanser som jeg ikke hadde lagt merke til (jeg leser alt for fort og uoppmerksomt).
Jeg leser frem til (danseskolen) og skriver et innlegg i begynnelsen av uken. Så kan du gå inn og lese det senere hvis du ikke rekker å komme så langt.

Barnums linjal og mange spørsmål!

Ja, Irene, nå har vi lest et godt stykke fremover i boken, og det har skjedd endel ting. Først: Arnold Nilsen. For en rar fyr, og den ekle hånden! Hva er det egentlig som har skjedd? For noen krig har han ikke vært i! Hver gang det er snakk om hånden, skynder jeg meg å lese videre. Ser for meg hvordan det er å håndhilse på noen og kjenne noe deformert og treklosser *grøss*. Men hva er det han gjør når han er borte dagevis i slengen? Han må drive med noe muffins. Vindmøllen er han jo ferdig med (Jeg visste av hele mitt hjerte at den ikke kom til å virke!) så det må være noe annet. Også lurer jeg på hvorfor han alltid omtales med både fornavn og etternavn, det blir så distansert. Og Fred, hva gjør han når han er borte i lange perioder? Lurer også på det med at han var stum så lenge. Tror du at Fred dyttet den gamle foran trikken eller traileren eller hva det var? Jeg lurer på det, men blir virkelig sint hvis det er sant. Fred irriterer meg, for han er teit med vilje. Barnum syns jeg synd på. Spesielt når han sluttet å spise og ingen merket det. La du merke til at han hadde en linjal med seg da han skulle på fetekuren? Og så blir han mobbet fordi han er lav. Hele familien er trist egentlig. Et høyst tilfeldig ektepar som ikke kan kommunisere med hverken hverandre eller de rundt seg, men det virker som om de prøver. Vera synes jeg virker veldig misfornøyd med livet sitt, hun hadde nok sett for seg noe helt annet. Har du lurt på hvem voldtektsmannen på loftet kan være? Jeg mistenker Arnold Nilsen på grunn av det med fingrene. Men på den andre siden gir ikke romanens tittel noen mening hvis det skulle vært tilfellet.. Det var det jeg kom på for øyeblikket Irene, håper du har noen synspunkter. la diskusjonen gå! :)

ja, endelig har jeg kommet meg frem til side 141

Har vi kanskje samme utgaven? Uansett, det jeg plutselig oppdaget i går kveld da jeg satte meg ned for å lese ferdig, var autografen til Lars Saabye foran i boken! Hehey! Hvor mange leser i signerte utgaver uten å være klar over det? Svar: en person, Iri.
Når det kommer til selve innholdet i det jeg har lest, så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Har tross alt lest 100 sider, og det er ikke noen vits i å fortelle handlingen heller. Det siste jeg tenkte på var hvor fint oppbygget boken er til nå. LSC starter med Barnum og Fred som små, går fremover i tid, siden bakover, så enda lenger bakover til faren til Fred (hvis jeg har forstått riktig). Det er en litt mer komplisert rekkefølge enn den vi vanligvis ser (endten starte på 0 og gå fremover eller starte i nåtid og bruke enkelte tilbakeblikk). Noe annet jeg har festet meg ved er navnene. Fred trodde jeg først skulle uttales på den engelske måten, et navn som jeg personlig synes er veldig stygt. Men Fred av ordet fred blir noe helt annet, noe vakkert og lovende. Det er muligens kontrasten LSC vil skape mellom unnfangelsen og navnet? Og hva med personen han utvikler seg til å bli? Til nå vet vi ikke så mye, kun at han virker som en dårlig bror med hentydninger til adhd. Tror du ordet Barnum har en betydning? Jeg blir ikke overrasket hvis det er tilfellet. Og å kalle en persom for "Den Gamle" er jo helt nydelig! Hun er jo så sterk! Sterk, modig, rar og helt seg selv. Kunne ikke vi alle være som henne?! Er bestyrer Egede far til Vera? Det er mitt siste spørsmål. Jeg venter på kommentarer fra deg, Susi.